Bark Garn · Blogg
Fiberguide: naturlige, cellulosebaserte og syntetiske fibre
Hvordan skiller ull, bomull, modal, viskose, lyocell, polyester og andre fibre seg? Sammenlign hovedfamiliene for garn og strikkeplagg.
Naturlige animalske fibre
Fiberen er garnets grunnmateriale; opprinnelse og garnets produksjonsmetode er separate opplysninger. Saueull, kasjmir, alpaka, mohair og silke er animalske fibre. Merino og lammeull beskriver ulike aspekter ved ull, mens kardegarn og kamgarn viser til spinnesystemer. Angorakaninens fiber må ikke forveksles med mohair fra angorageiten. Kamel, jak, lama og vikunja er blant de mer spesialiserte animalske fibrene.
Fibre fra planter
Bomull kommer fra fibre rundt frøet, mens lin og hamp kommer fra stengler. Rami, jute, kenaf, sisal, abaka og kokosfiber er også plantebaserte. Alle velges ikke til samme bruk som gensergarn: klær, hjemmetekstiler, tau, emballasje og tekniske anvendelser har ulike krav.
Bomullens egenskaper og guiden til lin og hamp tar opp valgkriteriene hver for seg.
To hovedfamilier av menneskeskapte fibre
Viskose, modal, lyocell og cupro tilhører regenererte fibre, der cellulose bearbeides og formes om til fiber. Acetat og triacetat er cellulosederivater. Polyester, polyamid/nylon, akryl, elastan og polypropylen er syntetiske fibre. Tekniske fibre som karbon og glass brukes også innen tekstilteknikk; de vurderes ikke mot samme forventninger som fibre til hverdagsstrikk.
Fra etikett til prøve: sammenligninger
Definer først hudkontakt, sesong og stell. Vurder deretter blandingsandeler, garnnummer, trådantall, masketetthet, vekt, nupping og målendring samlet. Et fibernavn alene er ikke nok til å kalle et produkt «varmest», «mest slitesterkt» eller «miljøvennlig».
Guiden presenterer de viktigste vanlige familiene; den er ingen lagerliste over alle kommersielle spesialfibre. Kvalitet og leveringsmulighet hos Bark Garn bekreftes gjennom prøver.